søndag 17. august 2008

"Klatrebaronen" - Italo Calvino


"Og Donna Viola bøyde hodet: «Bare vi kunne være sammen alle tre samtidig...!»
Høyt oppe fra det indiske kastanjetreet hørtes noen grener som knaket.
Det var Cosimo som ikke kunne holde seg rolig lenger.
Men de to sjøoffiserene var altfor sjokkert til å legge merke til det. De trakk seg et skritt tilbake.
«Samtidig? Aldri, Signora!»
Markisen løftet sitt vakre ansikt med et strålende smil:
«Vel, den første av dere som er villig til å gi meg det høyeste bevis på sin kjærlighet, han skal få meg...
Dette beviset er at han også er villig til å dele meg med sin rival!»
«Signora!»
«Milady!»"