"- Du må jo være sprø, som takker nei til ekte dunder, sa den fordrukne postiljongen forundret. Men etter å ha fundert litt over de fordelene kompisens edruelighet førte med seg, holdt han opp å nøde."
"10.01 Alle fire kontorene tok i går ettermiddag imot hver sin halve pall med Post-it-lapper med ulik form og farge. Med hver av forsendelsene fulgte også den informative boken: Management by Post-it: The Ultimate Guide to God's Gift to Leaders Everywhere."
"With the mingeling of peoples on our tiny planet, it becomes more and more necessary for us to respect and tolerate each other, not least because technological advances are bringing is closer and closer together."
(Fra tillegget fra omkring 1990 - skrevet av en som ble født i 1909)
"Så begynte han å fremsi en besvergelse. Den virket nesten øyeblikkelig, for plutselig var det noe grønt der intet grønt hadde vært, og en frisk, god duft av skog og enger spredte seg i rommet. Norrell sluttet å snakke. Det sto noen midt i værelset: en høy, vakker mann med blek, lytefri hud og en enorm mengde hår, så lyst og skinnende som tisteldun."
"Han kramade avtryckaren och placerade skottet mitt i pannan just då Zalachenko började svänga sin protes över sängkanten. Zalachenko kastades bakåt mot kudden. Han sprattlade spasmiskt några gånger innan han blev stilla. Gullberg såg att en blomma av röda stänk hade formats på väggen bakom sängens huvudända. Det ringde i hans öron efter knallen och han gnuggade sig automatiskt i örongången med sitt fria pekfinger."
"Han kunne finne stor glede i den rikholdige og varierte mengden av poesi, dikt som var utgitt i landet de siste sytti-åtti årene, tynne bøker der leseren selv ofte måtte bruke kniv for å sprette opp sidene slik at diktene åpenbarte seg; slike heftede diktsamlinger sto i dag i beste fall bortgjemt og glemt i de innerste avkrokene i landets biblioteker, men som oftest stablet, dynget opp i støvete hvelv, da det ikke lenger var forespørsler etter slike; dette hadde Gerbert Rodin satt seg fore å gjøre noe med."
"Tilintetgjørelsen av tiden tilegner man seg ikke nødvendigvis i form av en mystisk opplevelse, men ved å søke seg inn mot viljen til det absolutte gjennom abstrakte tankeprosesser."
"Edith Rinkel har så stor vitenskaplig produksjon at hun, til tross for sin utmerkede hukommelse, en gang, i dypet av en skuff, fant en kopi av en artikkel hun ikke kunne huske å ha sett før, begynte å lese den, var for én gang skyld imponert over forfatteren og forsynte margen med entusiastiske utrop (ja! nettopp!), før hun etter et par siders lesning oppdaget at det var et av hennes egne arbeider fra ti år tidligere."
"Han tenker på lukten av blyantspisseavfall og blekksøl, som ikke er til å ta feil av, der de alltid steg opp fra bunnen av skolevesken hans, og som har festet seg i hukommelsen. Han tenker på skjønnskriftboken han hadde på skolen. Han ser på duene, på den snirkelløse, forretningsmessige flyvingen deres i det segmentet av hage og himmel som han overskuer fra plassen sin. Han gjesper. Han venter på at noe skal skje. Han tenker på om postjenta også i dag vil ligge med ham."
”One of the nice things about being a priest in the Lost Jewelled Temple of Doom of Offler the Crocodile God was that you got to go home early most afternoons.”
"Han tenkte at tårer var den fornemste måten væske kunne forflytte seg på. Bare en liten dråpe fikk ta den veien, og bare da ble vannet kalt gråt. Det meste måtte reise på billigste økonomiklasse, i form av svette og urin. Hadde han vært vann, ville han valgt øynene."
"På en liten bakke kom en liten hareunge sprettende fram i motlyset. Yr over sommerens skjønnhet ble den stående på bakbeina midt på veien og avtegnet seg malerisk mot den røde sola."
"Hun var helsedirektør Karl Evangs åndelige søster, sikringskostens Jean d'Arc, kneipp-brødets Florence Nightingale. Kanskje også avholdsbevegelsens mest sentrale forkjemper, en av Werna og Einar Gerhardsens hyttevenner. Hadde det vært opp til henne ville det norske folks seksualliv bli lagt i rør."