"Thereses gate er en ganske hyggelig gate," sa Andreas og lukket øynene, som om han kunne gått gaten i søvne - selvfølgelig kunne han det. "Nede i sydenden, ved Bislet stadion som bare er fem minutters spasertur fra Ingrid, er det noen kafeer, en brukbar bokhandel - til og med et antikvariat - og den uungåelige 7-Eleven. Nærmere Ingrid, på hennes side av gaten, er det en stor matvarebutikk som heter Rimi. Det er en god grønnsaksbutikk rett ved trikkeholdeplassen ved Stensgaten også. Det er innvandrere som driver den - tyrkere, tror jeg. Der kan man kjøpe forskjellige importerte spesialiteter - marinerte oliven, oster og denslags. Det er et temmelig beskjedent strøk, men hyggelig."
"Han kramade avtryckaren och placerade skottet mitt i pannan just då Zalachenko började svänga sin protes över sängkanten. Zalachenko kastades bakåt mot kudden. Han sprattlade spasmiskt några gånger innan han blev stilla. Gullberg såg att en blomma av röda stänk hade formats på väggen bakom sängens huvudända. Det ringde i hans öron efter knallen och han gnuggade sig automatiskt i örongången med sitt fria pekfinger."
"Han kunne finne stor glede i den rikholdige og varierte mengden av poesi, dikt som var utgitt i landet de siste sytti-åtti årene, tynne bøker der leseren selv ofte måtte bruke kniv for å sprette opp sidene slik at diktene åpenbarte seg; slike heftede diktsamlinger sto i dag i beste fall bortgjemt og glemt i de innerste avkrokene i landets biblioteker, men som oftest stablet, dynget opp i støvete hvelv, da det ikke lenger var forespørsler etter slike; dette hadde Gerbert Rodin satt seg fore å gjøre noe med."
"Edith Rinkel har så stor vitenskaplig produksjon at hun, til tross for sin utmerkede hukommelse, en gang, i dypet av en skuff, fant en kopi av en artikkel hun ikke kunne huske å ha sett før, begynte å lese den, var for én gang skyld imponert over forfatteren og forsynte margen med entusiastiske utrop (ja! nettopp!), før hun etter et par siders lesning oppdaget at det var et av hennes egne arbeider fra ti år tidligere."
"Han tenker på lukten av blyantspisseavfall og blekksøl, som ikke er til å ta feil av, der de alltid steg opp fra bunnen av skolevesken hans, og som har festet seg i hukommelsen. Han tenker på skjønnskriftboken han hadde på skolen. Han ser på duene, på den snirkelløse, forretningsmessige flyvingen deres i det segmentet av hage og himmel som han overskuer fra plassen sin. Han gjesper. Han venter på at noe skal skje. Han tenker på om postjenta også i dag vil ligge med ham."
