Den ulende mølleren - Arto Paasilinna

"- Du må jo være sprø, som takker nei til ekte dunder, sa den fordrukne postiljongen forundret. Men etter å ha fundert litt over de fordelene kompisens edruelighet førte med seg, holdt han opp å nøde."

"Den elskelige giftblandersken" - Arto Paasilinna

"Døden venner man seg aldri til, tenkte oberstinne Linnea Ravaska.
- Men gud skje lov, du fikk din lønn."

"Harens år" - Aarto Paasilinna

"På en liten bakke kom en liten hareunge sprettende fram i motlyset. Yr over sommerens skjønnhet ble den stående på bakbeina midt på veien og avtegnet seg malerisk mot den røde sola."