"Jeg stopper i trappen og hører stemmene fra min egen familie, og det er som for første gang. Jeg har aldri sett mannen og de to jentene før, kunne ikke plassere stemmene deres, ikke huset heller, alt og alle var fremmed. De kjente ikke meg heller, kunne ikke se meg, visste ikke jeg eksisterte, jeg forsvant i kanskje et minutt, ble trukket inn i selve treverket, inn i huset vi hadde bodd i mens vi ventet på George som skulle komme etter."
