"Som liten gutt sprang han rundt her og trodde han var lykkelig, at alt var varig og uforanderlig, at tiden sto stille, at sommerdager aldri sluttet, at det alltid fantes nybakt brød i kjøkkenet, at bestefar Tallak alltid skulle gå her med brede hofter i vadmelsbuksene som hang som en svær pose under bukseselene. Kunne han bare få ligge i grønne enger og la den gode Gud føre seg til vann der han fant hvile, slik at han fant ny kraft."
